Mange av oss har gode minner fra juletrefester, men trodde du den hyggelige tradisjonen er slutt?
Norsk tradisjon
Mange juletradisjoner begynner å svinne bort. Gang rundt juletreet, julebukk og julegjestebud, for å nevne noen. Tradisjoner som de på bygdene kanskje er bedre til å holde på enn i byene.
Det å holde juletrefest er en norsk tradisjon som oppstå på midten av 1800 tallet.
Noen juletrefester ble holdt i romjula, andre i begynnelsen av januar, for liksom å «feire eller feie» jula ut, eller 6.januar som er hellige tre kongers dag og trettende dag jul. Dagen da jula liksom skal ut, i følge tradisjonen.
Norsk Forening for Utviklingshemmede holder det også gående på SIL-huset hvert år, og da i romjula.
Ofte var juletrefestene spleiselag, der folk tok med seg kaker og andre rester etter julefeiringen. Å hindre matsvinn var de også dyktigere på før i tiden, men samtidig er dette heldigvis noe som preger mange juletrefester i dag.
«Ta med kakeboksa og ei kanne kaffe», kunne det stå på invitasjonen. Og finstasen var en selvfølge.
Gang rundt juletreet, nissebesøk med noe spennende og godt til de minste, sang, julespill og sang hørte selvfølgelig med.
Legendariske
Mange godt voksne vil nok huske det som for dem var legendariske juletrefester i Ålesund.
For i bysentrum var spesielt juletrefesten til Frelsesarmee på «Frellarn» populær, eller på IOGT og Avholdshjemmet. Og der fikk en brus. Høybergbrus må vite.
I Spjelkavika har flere arrangert juletrefester opp gjennom årene, blant annet på Bedehuset og på kinoen og samlingshuset til UL Viking, som lå der parkeringsplassen ved Vikakroken er i dag.
Mange holder tradisjonen med juletrefest i hevd. Det gjorde også rundt 300 deltagere på juletrefesten til Spjelkavik kyrkje.